I dag har jeg bare gått rundt og syntes synd på meg selv. Treningsmotivasjonen er fortsatt på bånn, og i dag måtte jeg trene. Grusomt. Blir sliten bare ved tanken av trening. Det er bare kjedelig og dritt. Hvordan skjedde det her? Jeg som var inni en så fin rytme. Jaja, tar det igjen etter russetida, da. 

Dro på butikken for  å belønne meg selv med noe godt etter en liten treningsøkt. Har hatt så lyst på jordbær i det siste, så jeg bestemte meg for å kjøpe uansett hvor dritt det smaker nå. Jordbæær <3 Skjemmer meg selv helt bort veitu.




Fikk plutselig veldig lyst på en hårdonut, men med et russebilprosjekt som til og med sluker pengene mine fra sparekontoen, kan jeg nesten ikke ta meg råd til det. Ikke at det koster så mye for en slik en uansett, men likevel. Så jeg lagde min egen utfra en oppskrift jeg fant på nettet. Supersmart!






Noen ganger må jeg bare le litt av livet. Sånn som nå. Hahahaha. Sånn. Ferdig. 


Snart skal jeg ut på mila igjen. Har litt hat-elsk-forhold til den runden, så vet ikke om jeg gleder eller gruer meg. Blir sikkert bra, da.




Det er rart hvordan ting skjer nesten uten at du legger merke til det. Forandringene skjer sakte, men samtidig også brutalt. Du legger ikke merke til dem før det kun finnes en vei å gå. Den veien du helst vil unngå. Men alle de andre veiene er stengt, så å prøve å forandre retningen er uaktuelt. Å stoppe opp og bli der du er gjør det kun verre. Du må fortsette. På veien du ikke vil følge. Uansett hva. Men det blir bedre, du trenger bare å være sterk. Det klarer vi alle. "You don't know how strong you are until being strong is the only choice you have", right? Du klarer det. Det kan ta tid, men det får en bare takle. Det er kun på den måten det blir bedre. 

Jeg tror veldig på den at "everything happens for a reason". Selvsagt kunne det jo vært en fordel å få et lite hint om hva grunnen er for at en er nødt til å gi opp noe. Noe man har kjempet  for, og lagt sjelen sin i for at skal funke. Men det er ikke alltid det fungerer slik. Noen ganger kommer det av seg selv, og du skjønner det med èn gang. Andre ganger er du nødt til å lete litt selv, og selv om du ikke skjønner det like fort som andre ganger, er det nok en grunn. Ikke alltid en like god grunn, men det finnes en. Sånn er livet, og vi er nesten bare nødt til å godta det. Noen ganger mister en noe, andre ganger får en noe. Det er en del av det å leve, og det er kun èn ting å gjøre; deal with it. Du kan ikke la det gjøre deg svakere, og la livet ditt rase sammen, gjør heller motsat - la det gjøre deg sterkere. Selvfølgelig, vær litt trist også, men du kan ikke la det ta knekken på deg. Da har du tapt. Hvert fall for en stund. Vær sterk, livet går videre. Det var meningen at det skulle bli sånn. Om ikke, så ordner det seg etter hvert. 




Ah, har ingen som helst treningsmotivasjon om dagen. Gjennomfører kun fordi jeg føler jeg er nødt og ikke fordi jeg har lyst. Gleder meg ikke, og gir maks 75%. Æsj. Noen som har motivasjonstips eller? Mine er tydeligvis gått ut på dato.




"Have you ever loved and hated someone at the same time? This person can make you so mad, to the point where you would raise your voice and argue, to the point when you're saying all types of things out of anger, to the point where you would start tearing up, to the point where you feel like you want nothing to do with them. But, once you calm down, once you look at them, all those feelings come back and you know you don't want to lose them. It's crazy how the person who can upset you the most is also the one who make you the happiest".

Men på ett punkt sier det stopp. Man blir lei av å hele tiden bli kranglet med, spesielt av småting. Det er det verste - at det man krangler om er så småe og ubetydelige ting at man nesten ikke vet hvorfor det ble krangling ut av det. Hva har jeg gjort galt? Svaret er vanskelig å gi, selv for den som sutrer. Denne gangen er jeg så lei. Jeg orker ikke mer. Det er nok nå. Om målet ditt var å miste meg, er du på god vei. Du blir stående, jeg begynner å gå i den andre retningen. Så langt trives jeg, men vil samtidig ikke gi helt opp. Alt er opp til deg; slutte å være barnslig eller fortsette i samme sporet? Sistnevnte inkluderer at jeg fortsetter lengre bort i den andre retningen. Å ombestemme meg er ikke et alternativ denne gangen. Jeg vet at å si unnskyld som regel er vanskelig, hvem vil vel innrømme at de har gjort noe galt? Men noen ganger er det det eneste som gjør det bedre. 




Sykt hvor lett det er å sluntre unna med både trening og et sunt kosthold i feriene. Men herregud, man lever bare en gang. Kan jo nesten ikke tillate at det skal gå helt i hodet på en heller. Har bestemt meg for at jeg skal få lov til å kose meg så mye vil så lenge jeg trener også. Har derfor laget en treningsplan for resten av ferien min. Tenkte det kunne være litt kjekt så jeg ikke trenger å ta alt på sparket. 







Stod i hagen min, på andre siden av veien og tok det her bildet. Sykt!




Okei, jeg har seriøst gjort verdens mest awesome investering, tror jeg. Gikk til innkjøp av et nytt objektiv i forrige uke, og i dag fikk jeg det. Herlighet.Love it. Kan vise dere bilder med det senere. 





Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

· April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012 · Desember 2011 · November 2011 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011


KATEGORIER

· blogg · drømmer · ferie · fotografi · gleder · hverdag · jul'11 · motivasjon · my life be like · tanker · trening

LINKER

· Bloglovin'

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits